Halfdan Kjerulf 200 år

26.01.2017 11:18 Skrevet av Nils Kaltenborn

17. september 2015 var det 200 år siden komponisten Halfdan Kjerulf ble født i Christiania (Oslo). Han må betraktes som den første norske komponisten som vakte internasjonal oppsikt.

Den nye nasjonen Norge og hovedstaden Christiania hadde ikke så mye å by på av opplærings-muligheter for musikere og komponister i første del av det 19. århundre. Men ved hjelp av sterk personlig interesse, noen utenlandsopphold og etter hvert direkte opplæring fra importerte personligheter som Otto Westerstrand og senere Carl Arnold, tilegnet den unge Kjerulf seg også teoretiske musikkunnskaper. Han ble aldri komponist på heltid, men har likevel fått stor betydning for utviklingen av musikklivet i Norge frem mot den såkalte gullalderen, perioden 1860-90 med Edvard Grieg som den sentrale personlighet.  

Trinnvis utvikling som komponist

Halfdan Kjerulfs familie kommer fra utlandet, presis som Edvard Griegs far innvandret fra Skottland kom Peder Kjerulf fra Danmark som embetsmann i finansdepartementet. Fra foreldrenes side var det slett ikke meningen at eldstesønnen skulle bli musiker, han skulle bli embetsmann som faren. Derfor startet han da også på juridiske studier ved universitetet i Christiania. Han var kommet helt frem til eksamen i 1839 da han ble rammet av alvorlig sykdom.

I ungdomsårene lærte han seg å spille piano, og han syslet tidlig med komposisjoner. Enkelte av disse er bevart, og er tydelige indikasjoner på hans store interesse for musikk til tross for manglende utdannelse og et ganske snevert musikkmiljø. Sommeren 1840 reiste Kjerulf på en rekreasjonsreise til Paris, og dette oppholdet fikk stor betydning for ham. Han fikk kjennskap til musikk av Schubert, Schumann, Mendelssohn og Berlioz, og ble etter hvert fast bestemt på å bli komponist. Da han kom hjem igjen høsten 1840 døde både hans far, en søster og en bror i løpet av få måneder. Dermed mistet familien sin økonomiske grunnvoll, og Halfdan måtte som eldst i søskenflokken underholde familien økonomisk. Han ble dermed journalist i en av avisene i Christiania, og dette ble hans hovedbeskjeftigelse frem til 1846.

Men musikkinteressen var fortsatt levende, og i 1841 utga han sine første komposisjoner, et hefte med seks sanger som opus 1. I 1845 ble han dirigent for det nylig startede mannskoret Den Norske Studentersangforening, og pianoundervisning gjorde ham etter hvert uavhengig av journalistjobben. Nå ble det formell utdannelse i komposisjon gjennom tyskeren Carl Arnold, som også skaffet ham stipend for studier i utlandet, først i København med Niels W. Gade, og siden ved konservatoriet i Leipzig. Slik fikk Kjerulf endelig solid musikkutdannelse, men da var han etter hvert blitt 35 år.

Kjerulfs anerkjennelse som komponist ble etter hvert betydelig, og i løpet av 1860-årene ble han hedret med medalje fra kong Karl 15, og ble også medlem av Kungliga Svenska Musikaliska Academien.

Komposisjonene

Halfdan Kjerulf har ingen symfonier eller operaer på opuslisten, han holdt seg gjennomgående til de mindre formene. Han skal ha komponert et par sonater for piano, men disse er ikke bevart, og musikk til syngespillet ”Søcadetterne i land” med tekst av Henrik Wergeland, men ellers er det stort sett romanser for sang og piano samt over 40 mannskorsanger. Det er særlig de siste han er kjent for i dag. Mannskor er kanskje i våre dager ikke så utbredt, men en del av disse sangene er senere arrangert for både blandet kor, orkester og musikkorps. Eksempler på dette er  ”Solvirkning”, ”Brudeferden i Hardanger” og ”Jubilate, amen” (eller ”Over stille vande”).

Mange av Kjerulfs over 130 sanger spilles lite i dag, men noen få av dem har fått plass i skolesangbøkene og er stadig i bruk, for eksempel ”Norges beste vern og feste” til tekst av Henrik Wergeland, ”Nøkken” (”Jeg lagde mitt øre til kildens bredd”, J.S. Welhaven) og ”Ingrids vise” (”Og reven lå under birkerot” , Bjørnson).

Kjerulf skrev melodier til dikt på mange språk, både dansk, svensk, tysk, engelsk og fransk. Teksten til ”Over stille vande” er opprinnelig av den irske lyrikeren Thomas Moore. Ellers spenner tekstforfatterne til Kjerulf-sanger fra hans egen lillebror Theodor til selveste kong Karl 15.

Norsk folkemusikk ble en betydelig inspirasjon for Kjerulf, han har mange pianokomposisjoner basert på kjente folketoner. Hans slåttebearbeidelser viser en forbausende god kjennskap til hardingfele-musikken.  Samtidig  er han påvirket av tyskpreget romantisk musikk. Selv kalte han disse forskjellige linjer i sin produksjon for ”alminnelig europeisk” og ”norsk”.

Tidlig død

Gjennom hele sitt voksne liv hadde Halfdan Kjerulf svak helse. I 1860-årene levde han stort sett en tilbaketrukket tilværelse som komponist og pianolærer, hvor han hadde elever som senere ble betydelige i norsk musikkliv, for eksempel Agathe Backer Grøndahl og Erika Nissen. Han døde i august 1868, snaut 53 år gammel.

I det sentrale Oslo finnes Halfdan Kjerulfs Plass, med en byste av vår første internasjonalt kjente komponist. Flere gater og veier rundt i landet ellers er oppkalt etter ham, for eksempel Kjerulfs gate i Lillestrøm (hvor for øvrig nedskriveren av disse linjer har bodd i mer enn 40 år ….. )


Stor undersøkelse om musikk og strømming

Forskningsprosjektet Sky og Scene har levert en omfattende rapport om strømming av musikk, hvor de blant annet har gått i dybden på hvordan man registrerer og fordeler penger.

Stor undersøkelse om musikk og strømming - les hele saken



Oslo World Music Festival - hør musikken og les om artistene hos oss

OWMF er akkurat ferdig. Les hva Arne Thomassen skriver om årets festival her, og husk at vi har en omfattende samling av bøker, CD'er og DVD'er med World Music til utlån.

Oslo World Music Festival - hør musikken og les om artistene hos oss - les hele saken



Sibelius 2015

I 2015 er det 150 år siden den store, finske komponisten Jean Sibelius ble født i Hämeenlinna (Tavastehus). I den sammenheng legges det opp til en storstilet markering for ham og hans musikk, selvfølgelig i Finland, men også i mange andre land. I Finland har ”Stiftelsen Jean Sibelius födelsestad, Tavastehus” opprettet et sekretariat (Sibelius Celebrations),  som leder det praktiske arbeidet med 150årsjubileet. Dette sekretariatet (ledet av Erkki Korhonen) har bygd opp en internasjonal konsert- og aktivitetskalender der man kan finne Sibeliusarrangementer over hele verden i jubileumsåret. I den sammenheng er det opprettet en innholdsrik hjemmeside, www.sib150.fi, der man finner denne kalender og hvor man også bl. a. kan stille spørsmål og få tips om Sibelius´ musikk. Informasjon kan også hentes på www.sib.fi.

Sibelius 2015 - les hele saken