Sibelius 2015

26.01.2017 11:18 Skrevet av

I 2015 er det 150 år siden den store, finske komponisten Jean Sibelius ble født i Hämeenlinna (Tavastehus). I den sammenheng legges det opp til en storstilet markering for ham og hans musikk, selvfølgelig i Finland, men også i mange andre land. I Finland har ”Stiftelsen Jean Sibelius födelsestad, Tavastehus” opprettet et sekretariat (Sibelius Celebrations),  som leder det praktiske arbeidet med 150årsjubileet. Dette sekretariatet (ledet av Erkki Korhonen) har bygd opp en internasjonal konsert- og aktivitetskalender der man kan finne Sibeliusarrangementer over hele verden i jubileumsåret. I den sammenheng er det opprettet en innholdsrik hjemmeside, www.sib150.fi, der man finner denne kalender og hvor man også bl. a. kan stille spørsmål og få tips om Sibelius´ musikk. Informasjon kan også hentes på www.sib.fi.

Den finske komponisten Jean Sibelius var en av 1900-tallets fremste symfonikere og tonediktere. Hans familie var svensktalende i et Finland som på den tiden var et russisk storfyrstedømme. Foreldrene sendte ham imidlertid til en finskspråklig folkeskole, og han ble etter hvert ikke bare tospråkling, men levde seg inn i så vel svensk som finsk kultur.

Johan Julius Christian Sibelius var født i Hämeenlinna, ca 100 km nordvest for Helsinki, hvor hans far var militærlege ved en garnison, den 8. desember 1865. Hans onkel Johan Matias Fredrik Sibelius var skipskaptein, seilte mye på Frankrike, og hadde derfor ”forfransket” sitt fornavn til Jean. Det fortelles at smågutten hadde stor glede av å rote i tilfeldige etterlatenskaper etter sin avdøde onkel, og der fant en bunke med ubrukte visittkort, og at dette er grunnen til at unge Johan Julius, som ble kalt Janne i familien, tok kunstnernavnet Jean Sibelius. Blant musikkvenner i ungdommen ble han kalt Sibbe.

Komponister sent på 1800-tallet ble ofte delt inn i Wagner-tilhengere og –motstandere. Sibelius hørte generelt til de siste, men ett hadde han til felles med Wagner: Forholdet til penger og gjeld, samt gleden ved å leve som om han var en svært rik mann. Hans klart mest spilte komposisjoner, ”Valse triste” og ”Finlandia”, kom til allerede tidlig i hans karriere, og hadde han vært heldig med forretningene i den forbindelse, kunne han nok ha unngått situasjonen ved å leve på lånte penger det meste av sin tid. Først som 62-åring oppnådde han så store inntekter at han klarte å bli gjeldfri.

Oppvekst og studier

Faren, doktor Christian Gustaf, var en habil amatørfiolinist, og begge Jannes søsken, den eldre søsteren Linda og den yngre broren Christian viste også musikalsk talent, så forholdene lå jo bra til rette. De tre søsknene dannet en trio med fiolin, cello og piano, og Janne var bare ti år gammel da han skrev sin første komposisjon for fiolin og cello, ”Vattendroppar”.

Fra fjortenårsalderen fikk Jean systematisk opplæring på fiolin av den lokale militærkorps-dirigenten Gustaf Leander, og det gikk så bra at han begynte å drømme om en solistkareriere. Som tenåring skrev han flere kammermusikkverk, men likevel endte det med at han i 1885 kom til Helsinki Universitet for å studere jus. Dette varte imidlertid bare et år før han var i gang med komposisjonsstudier. Fiolinistdrømmen var fremdeles der, han fikk regelmessig undervisning på instrumentet og drev det så langt som til å opptre som solist  i flere kjente fiolinkonserter, blant andre Mendelssohns e-moll konsert. Så sent som i 1891 prøvespilte han for Wiener Philharmoniker.

I 1889 var det tid for å studere utenlands, og den første planen var å dra til St. Petersburg for å studere med Rimskij-Korsakov. Dette ble ikke noe av, i stedet havnet han i Berlin, og det ble kontrapunkt-studier hos den strenge, konservative komposisjonslæreren Albert Becker. Av og til kan det være nyttig å lære grundig hvordan man ikke skal gjøre det, for fuger og kontrapunkt er ganske fraværende i Sibelius’ senere komposisjoner. En fremtredende musikkforsker har en gang uttalt: ”Doktorgrad i musikk på flekken til den som finner en fuge i Sibelius’ musikk!” 

Komposisjonene

Det er først og fremst komposisjonene for symfoniorkester som har gjort Sibelius verdenskjent, selv om han som Nielsen også er den store helt i sitt hjemland for en lang rekke sanger. Allerede tidlig på 1890-tallet kom det symfoniske dikt ”En saga”, Karelia-suiten og Lemminkäinen-suiten (hvor tredjesatsen, ”Tuonelas svane” er det mest spilte parti). I 1899, da de russiske herskerne forsøkte å fjerne den siste rest av finsk selvstendighet, kom både den første symfonien og det patriotiske tonediktet ”Finlandia”. Det siste ble forbudt fremført av de russiske makthaverne, men generalguvernør Bobrikov og hans nærmeste krets forsto seg ikke spesielt godt på musikk, og navnet ”Suomi” var helt greit for russerne, så den ble spilt likevel.

Etter hvert kom de seks øvrige symfoniene på rekke og rad frem til 1924, og sammen med de kjente orkesterverkene ”Kuolema” (med ”Valse triste”), ”Pohjolas datter”,  ”Pelleas og Melisande” og ”Tapiola”, samt fiolinkonserten i d-moll økte Sibelius’ verdensberømmelse. Dog var, merkelig nok, denne berømmelse og anerkjennelse ikke jevnt fordelt over den vestlige verden.

Selv med det franskklingende fornavnet har Sibelius stort sett ikke slått igjennom i Frankrike, og det samme gjelder Tyskland, der en plass på repertoarlistene først er kommet i de senere år. Men i Storbritannia og USA er forholdet et helt annet, og selvsagt er han feiret som en gigant over hele Norden. I løpet av de snaut 120 årene som er gått siden Sibelius’ komposisjoner begynte å vinne frem har hans musikk i England hatt en plass på programmet hele tiden, og det samme gjelder i USA.

Liv og virke

Studentlivet i Helsinki, restaurantliv med venner og dyrt brennevin var viktig for Sibelius, likevel fant han etter hvert ut at storbylivet ikke gav ham nok ro til komposisjonsarbeidet. Han skaffet seg derfor i 1904 en eiendom på landet, ”Ainola” i Järvenpää, nord for hovedstaden. I 1892 hadde han giftet seg med Aino Järnefelt, søster av den fremtredende svensk-finske dirgenten og komponisten Armas Järnefelt. De fikk hele seks døtre, hvorav en døde som spebarn.

Å flytte på landet i 1904 betydde slett ikke at Sibelius trakk seg tilbake fra sitt rimelig lystige liv både i Helsinki og andre europeiske storbyer, men i 1908 fikk han en alvorlig sykdom, en svulst i halsen måtte opereres bort, og etter dette måtte han avstå fra alkohol og tobakk i en periode på hele syv år. Men komposisjonene fortsatte å komme, både tredje, fjerde og femte symfoni er fra denne perioden. Svulsten kom imidlertid ikke tilbake, og Sibelius fikk et langt liv, han ble nesten 92 år.

Det siste store orkesterverket fra Sibelius’ hånd var ”Tapiola” (Tapio er skogsguden i den finske mytologien) som kom i 1926. Deretter inntrådte tidsperioden på over 30 år som er blitt kalt ”Tystnaden från Järvenpää”. Komponisten levde relativt rolig på sin landeiendom uten å komponere noe som helst. En parallell til dette i musikkhistorien er Rossini, som var 37 år da han fullførte sin ”Wilhelm Tell”, og deretter levde, stort sett i Paris, i 38 år uten å komponere noe annet enn sitt ”Stabat Mater”.

”Symfoni nr. 8” var selvsagt et hett tema under hele denne tiden, det var en kjent sak at Sibelius arbeidet på den, og noen biografer hevder også at den var fullført i 1929. Men det er aldri funnet noen spor av den, og ved begravelsen hadde hans eldste datter følgende lakoniske  kunngjøring: Det finnes ingen 8. symfoni.

Jean Sibelius døde utpå kvelden den 20. september 1957, en situasjon som nesten ikke ble oppdaget i Norge, idet kong Haakon VII døde bare noen få timer senere.  

Anekdoter om Sibelius

De fleste historier som fortelles om Sibelius handler om hans begeistring for fester med både god mat og dyrt brennevin. Den som følger her, må om den er sann, dateres til omkring 1905:

Sibelius’ svoger, den finlands-svenske komponisten og dirigenten Armas Järnefelt var dirigent i Kungliga Teatern i Stockholm, og skulle ut på en reise for å gjestedirigere, blant annet i Odessa ved Svartehavskysten. På veien var han innom Sibelius, hvor det var stor fest. Järnefelt deltok i festlighetene så lenge han kunne før han måtte reise.

På tilbakeveien var det naturlig å stoppe hos svogeren igjen, også denne gangen gikk festens bølger høyt. Sibelius oppdaget sin svoger, klappet ham på begge skudrene og ropte: ”Men Armas, min goda Armas, var har du varit så lenge? Har du varit på toaletten?”     


Stor undersøkelse om musikk og strømming

Forskningsprosjektet Sky og Scene har levert en omfattende rapport om strømming av musikk, hvor de blant annet har gått i dybden på hvordan man registrerer og fordeler penger.

Stor undersøkelse om musikk og strømming - les hele saken



Oslo World Music Festival - hør musikken og les om artistene hos oss

OWMF er akkurat ferdig. Les hva Arne Thomassen skriver om årets festival her, og husk at vi har en omfattende samling av bøker, CD'er og DVD'er med World Music til utlån.

Oslo World Music Festival - hør musikken og les om artistene hos oss - les hele saken



Halfdan Kjerulf 200 år

17. september 2015 var det 200 år siden komponisten Halfdan Kjerulf ble født i Christiania (Oslo). Han må betraktes som den første norske komponisten som vakte internasjonal oppsikt.

Halfdan Kjerulf 200 år - les hele saken